Jeg skal ha om Fridtjof Nansen. Grunnen til at jeg vil ha om han er at han er en kjent mann i Norges og verdens historie. Det er viktig å ha litt kunnskap om historien til sitt egent hjemland og jeg vil si Nansen er en av de viktigste historiske personene i landet vårt. Han har fått nobelpris, var vitenskapsmann og også en viktig mann under andre verdenskrig. Han drev også mye med humanitært arbeid og mye mer som jeg vil fordype meg i. Det er også Nansen år i år, så dette passer bra!
Fridtjof Nansen
 |
| Fridtjof og Eva |
Fridtjof Nansen ble født 10.oktober 1861 i Norge, nærmere bestemt Aker kommune. Han var en norsk polfarer, diplomat, oppdager og vitenskapsmann. Faren hans, Baldur Fridtjof Nansen var sakfører. Moren hans het Adelaide Johanne Thekla Isidore og var datter av major og baron Christian Vilhelm Wedel-Jarlsberg. Han vokste opp på Store Frøen Gard med seks halvsøsken (fra Adelaide sitt tidligere ekteskap) og en bror.
På skolen interesserte han seg tidlig for naturfagene, men det var offiser i marinen han ønsket å bli. Faren hans fikk likevel overtalt han til å studere zoologi ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania. Dette førte til at han flyttet til Bergen. Her fikk han muligheten til å være med en selfangstskute til Nordishavet og Grønland og slik fikk han sin første tanke om skiferden over grønlandsisen.
I 1889 giften han seg med konsertsangerinnen Eva Nansen og fikk fem barn. Etter hennes død giftet han seg med Sigrun Munthe.
13.mai 1930 døde Nansen 68 år gammel. Han ble -symbolsk nok- begravet på norges grunnlovsdag 17.mai. Begravelsen ble en nasjonal begivenhet med to minutters stillhet og flagget på halv stang landet over. Urnen hans ligger i dag i hagen hans ved Polhøgda i Lysaker, Bærum.
 |
Folketelling for Polhøgda i 1910:
Nansen bor her med sine 5 barn og et tjenestepersonell på 4. |
Diplomaten og politikeren
 |
| Slik kunne et nansenpass se ut. |
Nansen var en radikal unionsmotstander. Han deltok aktivt i uavhengighetsprosessen mot 1905. Han brukte sin verdensberømmelse og foredragsturne for å utbre forståelse om det norske synet på unionen. Han ble blant annet sendt til London av statsministeren for å tale Norges siden Norge trengte internasjonal berømmelse. Han skrev appeller i "verdens gang" om vilje og mannsmot og innlegg i "The Times" og bidro dermed til å underbygge Norges stilling i unionsstriden. Han delte standpunkt som republikaner med kjente personligheter som Bjørnstjerne Bjørnson og Arne Garborg. Etter en diskusjon med Sigurd Ibsen endret disse tre standpunkt til å støtte et monarki med den danske prinsen, Prins Carl, som norsk konge. Han bidro også til å overtale prins Carl og Prinsesse Maud til å bli kongeparet i Norge. (han ble god venn med disse og lærte de å gå på ski)
Nansen ble Norges første ambassadør i London i 1906 og ble god venn av kong Edvard VII av Storbritannia.
I 1915 ble han president i NFF. Han ble også lansert som en mulig statsministerkandidat i Norge..
I 1918 ble han den første formann i Den norske forening for nationers Liga, som skulle oppetrette en fredsliga mellom nasjonene etter første verdenskrig. Han ble senere leder av Pan-Europa bevegelsen.
Humanitært arbeid
Nansen arbeidet aktivt for å få repatriering av krigsfanger og hjelp for flyktninger etter første verdenskrig. Han forsøkte å få nødhjelp gjennom den russiske befolkningen som var rammet av hungersnød på grunn av borgerkrigen under vestmaktenes blokade av det revolusjonere regimet i Sovjetunionen. Da Nansen fikk ansvaret fra Folkeforbundet og Røde Kors til å lede utvekslingen av krigsfanger ble i kort tid 427 866 fanger fra 26 land bragt hjem til landene sine.
I 1921 ble han Folkeforbundets første høykomissær for flyktninger. Dette utnyttet han sin stilling til å skapte Nansenpasset for å hjelpe statsløse flyktninger. Slik orgiansierte nødhjelp for millioner flyktninger.
I krigen mellom Tyrkia og Hellas bidro han til fredsslutningen ve Lusanne-traktaten i 1923. Han skaffet hjelp til de armenske flyktningene etter folkemordet på armeerne i Tyrkia.
Alt dette arbeidet tok hardt på kreftene til Nansen, men han fikk likevel en liten belønning for strevet. I 1922 Nobels fredspris og en pengesum (122 000 norske kroner) som han brukte til å fortsette med flyktningarbeid.
Vitenskapsmannen
 |
| Her forsker Nansen på temperatur i det arktiske hav. |
Nansen var en pionér i nevrovitenskap, en zoolog og oseanograf. Han er mest beryktet som polfarer, men han var en betraktelig større vitenskapsmann.
I 1882 ble han konservator ved Bergens Museum og i 1888 tok han doktorgraden på en avhandling om oppbyggingen av sentralnervesystemet til slimålen. Denne avhandlingen var forut for sin tid og han ble regnet som et av opphavsmennene til vår tids teorier om nervesystemets oppbygging. Han ble professor i zoologi ved det som senere ble universitetet i Oslo. Ettersom han var mer interessert i havforskning ble stillingen hans omgjort til professor i oseanografi. Her gjorde han sitt største vitenskaplige arbeid og blir omtalt som grunnleggeren av den moderne dyphavsforskningen. Han fant opp måleutstyr for polforskning som er blitt brukt helt opp til våre dager.
Ski over Grønland 1888
Før Nansen startet ferden sin trodde flere at innlandet av Grønnland var et isfritt område. Nansen viste at øya var dekket men en tykk iskappe. 5.juni 1888 dro de fra Island i selfangeren Jason og forlot skipet ved Grønnlands østkyst i to båter. De holdt på å omkomme da de ble sittende fast i isen men kom seg til land. 15.august startet de ekspedisjonen med å krysse innlandsisen fra øst- til vestkysten, det motsatte av hva andre hadde forsøkt før han. De nådde bunnen av Ameralikfjorden på vestkysten 29.september. Siste skipet hadde gått og de måtte derfor bli i Nuuk, eller Godthåb, til mai 1889. Under turen studerte han inuittenes levemåte og kultur, dette kom godt med for både han og polfarere i senere tid.
Polfareren
 |
| Skuta "Fram" ble sjøsatt i 1892 |
Henrik Mohn hadde en teori om at polarisen drev fra Sibir over polhavet til Grønnland. Dette fikk han etter funn av rester fra Jeannette-ekspidisjonen. Dermed fikk Nansen en idé om at om de drev i et særskilt konstruert fartøy ville de drive forbi nordpolen. Hans vitenskapelige målinger sa at nordpolen kun var hav. Dette slo feil. Idéen hans ble møtt med skepsis, men stortinget, kongen og andre privatpersoner gav han bidrag til å gjennomføre. 24.juni 1893 drog Fram-ekspidisjonen fra Vardø med 13 mann ombord. Blandt annet skipsfører Otto sverdrup som også var med på ferden over Grønnland. Skipet frøs fast nær sibirkysten 22.september og drev langsomt mot norvest med drivisen. Dette var planlagt. Nansen og løytnant Hjalmar Johansen forlot 14.mars 1995 Fram for å prøve å nå nordpolen på ski, 3 sleder og 27 hunder. Det var minus 40 grader på avreisedagen, da de var 600 km unna nordpolen. 7. april nådde 86° 4ʹ n.br. Som ble lenger nord enn noen tidligere ekspedisjon hadde kommet. De måtte snu på grunn av at de ikke ville rekke tilbake på den korte arktiske sommeren. De var flere ganger i livsfare, overvintret i selfangerbyen Zemilja Frantsa losifa i en liten steinhytte ikledd snø, is og hvalrosskinn. Da de fortsatte sommeren 1896 i selvbygde kajaker møtte de på mange hindringer, blant annet overfall av isbjørn og at kajakene fløt vekk fra dem. I august 1896 møtte de tilfeldigvis på Frederick Jacksons ekspidisjonen som brakte de til Vardø.
Hedersbevilgninger
I 1922 fikk han nobels fredspris for sin store internasjonale innsats for flyktningene etter første verdenskrig.
I tillegg til nobelsfredspris nottok han en rekke, både norske og utenlandske utmerkelser.
Ridder av St.Olavs orden i 1889
Storkorset av St.Olavs Orden i 1896 og storkorset med kjede i 1925.
Ridder av Dannebrogordenen
Storkorset av den britiske Viktoriaordenen
Kommandør av den franske Æreslegionen
Storkors av den bayerske Sankt Mikaels fortjenesteorden
Storkors av italias kroneorden
Storoffiser av italienske Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden
Ridder av 1.klase av den russiske Sankt Stanislaus-ordenen
Storkors av den østerriske Frans-Josefs-ordenen
Den Danske Fortjenestmedaljen i gull med krone i 1897
æresdoktor ved en rekke utenlandske universiteter
Ettermæle
Forskningspriser
En rekke priser for vitenskapelig innsats er knyttet til Nansens navn. Blant annet
- Fridtjof Nansens belønning for fremdragende forskning
Nansenmedaljen for fremdragende forskning (humaniora, samfunnsfag, realfag og medisin)
Framkomiteens Nansenbelønning (utforskning av polarområdene; biologi, geografi, geologi og oseanografi)
Etter hans død ble den store samlingen av ordener han etterlot seg dedikert til Universitetets Myntkabinett. Denne samlingen er i dag en av de viktigeste samlingene.
Bøker
Fridtjof nansen skrev mange bøker og vitenskaplige verker. De mest kjente er
- "På ski over Grønland" (en skildring av Grønlandsekspedisjonen 1888-89)
- "Eskimoliv" (også fra Grønlandsekspedisjonen"
- "Fram over Polhavet" (skildring fra polfærden 1893-1896)
Oppkallinger av Nansen-navnet
Flere idrettslag har tatt navnet Nansen. Blandt annet Nansen idrettslag i Østerdalen og Nansen ski clubb i Berlin og New Hampshire. En rekke geografiske navn er også gitt til minne om Nansen. Disse kunne jeg brukt en hel side på å ramse opp. Nevneverdige oppkallinger er blant annet asteroiden Nansenia, Nansen aquait og Nansen cognac. Han er den nordmannnen som er blitt avbildet flest ganger på frimerker (13 stk) og en rekke utenlandske frimerker.
 |
Posten gir ut 3 frimerker i forbindelse
med Nansen/Amundsenåret |
Nansenår
I 2011 er det jubileum for to store betydninger for Norge. Det er 150 år siden Fridtjof Naansen ble født og 100 år siden Roald Amundsen nådde sørpolen som den første. Målet er å utbre kunnskap og engasjement rundt deres liv og virke. De hadde til felles at de va polarhelter og hadde vitenskapelige oppdagelser. Det kommer til å bli gitt ut flere biografier og det vil bli arrangert seminarer i forbindelse med dette.
Nansen var altså en viktig mann i vår historie og for Norges senere utvikling. Han brakte hjem en helt ny oppfatning av nodpolbassenget. Han var, og er, et stort forbilde for mange polforskere, blant annet for Roald Amundsen. Ekspedisjonene hans er blitt ståene, og vil bli stående, i historen som de viktigste og dristigste av alle polarekspedisjoner. Hans forskning av ekspedisjonenes vitenskapelige materiale er blitt bearbeidet av Nansen og andre fagmenn og er av uvurdelig betydning for oseanografisk og arktisk-naturvitenskapelig forskning. Han hadde med andre ord mye å si for sin samtid og nåtid. I hans samtid ble han en av de som viste verden at "alt er mulig!" og dette hentet mange inspirasjon i å videreutvikle hans oppdagelser, utforske oppdagelsene enda mer og oppdage nye ting, slik som han.
Han har satt dype spor etter seg både i Norge og en rekke andre land. I Norsk historie ruver han.
 |
| Her bodde Nansen, og her på Polhøgda er han også begravet. |
Kilder
kildevurdering
Jeg har sett på ganske mange sider som dreier seg om Fridjof Nansen. Fridtjof er et kjent navn for alle nordmenn og siden han er fra akkurat Norge er det mye informasjon om han. Han loggførte alt han gjorde, tok bilder, skrev dagbok, drev kalkulasjoner og beregninger og flere historikere har skrevet ettermæle om han. Han levde såpass nær dags dato og drev såpass nøyaktig arbeid at det er ikke store feilkilder å finne. Alle disse sidene skrev det samme om han, mer eller mindre utdypende. Kun forskjell i hvor mye detaljene er utsmykket – om teksten er skrevet for å hylle eller å informere.
